12345
Lagt i formelboken
Leksjon 1 av 5

Lønn og kjøpekraft – begreper

Oppgaver

0 av 4 ferdig
Oppgave 1 Flervalg
Hva er nettolønn?
B) Lønn etter skatt.

Nettolønn = det du faktisk sitter igjen med. Bruttolønn = lønn før skatt.
Oppgave 2 Flervalg
Hva er reallønn?
D) Hvor stor kjøpekraft du har.

Reallønn forteller hva du faktisk kan kjøpe for lønnen din – etter at prisene er regnet med. På eksamen brukes ofte ordet kjøpekraft som synonym for reallønn.
Oppgave 3 Flervalg
Hva betyr ordet kjøpekraft?
A) Hvor mye varer og tjenester du faktisk kan kjøpe for lønnen din.

Kjøpekraft = reallønn. Hvis prisene stiger mer enn lønnen, synker kjøpekraften – selv om du tjener flere kroner.
Oppgave 4 Flervalg
Hva er regnskap?
B) Oversikt over faktiske utgifter og inntekter.

Regnskap = det som faktisk har skjedd. Budsjett = det du planlegger.
Leksjon 2 av 5

Indeksregning

Oppgaver

0 av 5 ferdig
Oppgave 1 Flervalg
Pris 1 = 50 kr. Indeks 1 = 100.
Hva blir prisen når indeksen er 120?
A) 60 kr.

Ny pris = gammel pris · (ny indeks / gammel indeks) = 50 · (120 / 100) = 60 kr.
Oppgave 2 Flervalg
I 2006 var indeksen for en vare 100, varen kostet da 200 kr. I 2016 var indeksen 150.
Hvor mye kostet varen i 2016 dersom prisen har fulgt indeksen?
C) 300 kr.

Ny pris = 200 · (150 / 100) = 300 kr.
Oppgave 3 Flervalg
I 2006 var indeksen 100 og prisen 300 kr. I 2016 var indeksen 110.
Hvor mye kostet varen i 2016?
B) 330 kr.

Ny pris = 300 · (110 / 100) = 330 kr.
Oppgave 4 Flervalg
I 2006 var indeksen 110 og prisen 220 kr. I 2016 er prisen 300 kr.
Hva er indeksen i 2016?
C) 150.

Ny indeks = gammel indeks · (ny pris / gammel pris) = 110 · (300 / 220) = 150.
Oppgave 5 Flervalg
I 2006 var indeksen 120 og prisen 360 kr. I 2016 er prisen 450 kr.
Hva er indeksen i 2016?
B) 150.

Ny indeks = 120 · (450 / 360) = 150.
Leksjon 3 av 5

Reallønn, nominell lønn og KPI – del 1

Oppgaver

0 av 5 ferdig
Oppgave 1 Flervalg
I 2015 var konsumprisindeksen (KPI) 120. Ine hadde da en nominell lønn på 360 000 kr.
Hva er reallønnen hennes?
C) 300 000 kr.

Reallønn = nominell lønn · (100 / KPI) = 360 000 · (100 / 120) = 300 000 kr.
Oppgave 2 Flervalg
I 2015 var KPI 140. Arne hadde da en nominell lønn på 420 000 kr.
Hva er reallønnen hans?
B) 300 000 kr.

Reallønn = 420 000 · (100 / 140) = 300 000 kr.
Oppgave 3 Flervalg
I 2015 var KPI 140. Lars hadde da en reallønn på 300 000 kr.
Hva er den nominelle lønnen til Lars?
C) 420 000 kr.

Nominell lønn = reallønn · (KPI / 100) = 300 000 · (140 / 100) = 420 000 kr.
Oppgave 4 Flervalg
På eksamen kan du møte ordet kjøpekraft.
Hva er kjøpekraft det samme som?
C) Reallønn.

Kjøpekraft og reallønn betyr det samme: hvor mye du faktisk kan kjøpe for lønnen din. Begge tar hensyn til hvor mye prisene har endret seg.
Oppgave 5 Flervalg
Maria har en nominell lønn på 480 000 kr. KPI er 120.
Hva er Marias reallønn (kjøpekraft)?
B) 400 000 kr.

Reallønn = 480 000 · (100 / 120) = 400 000 kr. Med andre ord: Maria har samme kjøpekraft som om hun tjente 400 000 kr da KPI var 100.
Leksjon 4 av 5

Reallønn, nominell lønn og KPI – del 2

⚡ Snarveien til eksamen
Du trenger ikke – men du kan spare tid
Reallønn = nominell lønn · (100 / KPI). Du kan absolutt regne dette for hånd – og hvis du har trent på del 1, sitter formelen. Men på eksamen får du bruk for en ferdig Excel-mal som regner reallønn, lønnsvekst og kjøpekraft i ett trykk. Snarveien til eksamen har malen pluss steg-for-steg-løsninger så du sparer dyrebar tid.
⚡ Få Snarveien til eksamen Eller regn det ut selv

Oppgaver

0 av 6 ferdig
Oppgave 1 Flervalg
I 2015 var KPI 110. Ine hadde da en nominell lønn på 450 000 kr.
I 2019 er KPI 125. Hva må den nominelle lønnen til Ine være i 2019 for å ha samme kjøpekraft som i 2015?
C) 511 364 kr.

Trinn 1: Finn reallønn 2015 = 450 000 · (100 / 110) ≈ 409 091 kr.
Trinn 2: Finn nominell lønn 2019 som gir samme reallønn = 409 091 · (125 / 100) ≈ 511 364 kr.
Oppgave 2 Flervalg
Erik hadde en nominell lønn på 480 000 kr i 2018 da KPI var 120. I 2024 er KPI 150 og Erik tjener 540 000 kr nominelt.
Har Eriks kjøpekraft gått opp, ned eller er den lik?
B) Lavere kjøpekraft.

Reallønn 2018 = 480 000 · (100 / 120) = 400 000 kr.
Reallønn 2024 = 540 000 · (100 / 150) = 360 000 kr.

Selv om Erik tjener 60 000 kr mer nominelt, har prisene steget så mye at kjøpekraften er 40 000 kr lavere.
Oppgave 3 Flervalg
Lønnen din øker med 5 % fra ett år til det neste, men prisene (KPI) øker med 8 %.
Hva skjer med kjøpekraften din?
B) Kjøpekraften synker.

Når prisene øker mer enn lønnen, har du mindre å rutte med i praksis – selv om kontoutskriften viser flere kroner. Dette er nøyaktig det som skjer i perioder med høy inflasjon.
Oppgave 4 Flervalg
I 2020 var KPI 100 og Sara hadde reallønn 380 000 kr. I 2025 er KPI 130.
Hva må Sara tjene nominelt i 2025 for å ha samme kjøpekraft?
C) 494 000 kr.

Reallønn er konstant (380 000 kr) — Sara vil bevare kjøpekraften.
Nominell lønn = reallønn · (KPI / 100) = 380 000 · (130 / 100) = 494 000 kr.
Oppgave 5 Flervalg
På eksamen står det: «Hva er Tor sin kjøpekraft
Hva skal du regne ut?
C) Reallønn.

Kjøpekraft er et synonym for reallønn på eksamen. Bruk formelen reallønn = nominell lønn · (100 / KPI).
Oppgave 6 Flervalg
Tom hadde reallønn 350 000 kr i 2018. I 2024 har Tom fått 10 % nominell lønnsøkning, mens KPI har økt fra 110 til 125.
Hva er Toms nye kjøpekraft i 2024?
A) 339 000 kr.

Nominell lønn 2018 = 350 000 · (110 / 100) = 385 000 kr.
Nominell lønn 2024 = 385 000 · 1,10 = 423 500 kr.
Reallønn 2024 = 423 500 · (100 / 125) = 338 800 ≈ 339 000 kr.

Tom har faktisk lavere kjøpekraft enn i 2018, selv om lønnen har gått opp.
Leksjon 5 av 5

Serielån og annuitetslån

🎯 Test deg selv

Serielån eller annuitetslån?

10 låneplaner. Klassifiser hver av dem ved å lese tabellen eller diagrammet.

0 / 10 Riktige
Oppgave 1 av 10

Oppgaver

0 av 1 ferdig
Oppgave 1 Flervalg
Hva er den viktigste forskjellen mellom serielån og annuitetslån?
C) Serielån har lik avdrag hver termin; annuitetslån har lik termin (sum) hver gang.

Serielån: avdraget er likt → renten synker → total termin synker over tid.
Annuitetslån: total termin er lik hver gang → avdraget øker, renten synker.

Tips: I et stolpediagram ser du forskjellen umiddelbart — annuitetslånet har like høye stolper, serielånet har synkende stolper.